Hei og beklager at det er lenge siden sist. Skal fylle ut hva som har skjedd, begynner med fjellturen.
Jeg og en annen norsk kar, Adrian (20), var "klare" for en tre dagers tur. Dvs vi var begge egentlig syke, men hadde kort tid igjen i Bolivia og dette var eneste sjanse for 6000+ meter. Jeg hadde ingen planer om aa la sjansen gaa i fra meg og turen skulle vare til fredag ettermiddag og jeg skulle fly ut loerdag morgen.
Vi begynte da onsdag morgen med en ca 2 timers tur fra La Paz og opp til 4700 meter. Der skulle vi bo en natt for aa akklimatisere oss. Denne dagen fikk vi ogsaa alt utstyret osv. Blant annet ishakke og ispigger etc til sko. Vi trente denne dager paa en isbree. Dette var sykt slitsomt paa denne hoyden og spesielt da vi ikke var helt friske. Selv har jeg aldri vaert i hoeyden foer og det var veldig rart. Aa puste gikk greit, men all anstrengelse er hardt og man maa ta tid. Jeg begynte allerede dag 1 aa tenkte paa hvordan det skulle gaa 1300 meter hoeyere! Det er visst 1 bar mer per 100 meter i trykk, for dere som kan noe om det. Dagen ble heldigvis ikke saa veldig lang noe vi begge satte pris paa.
Dag to skulle vi ta oss til 5100. Her skulle vi fortest mulig opp og saa hvile fordi vi skulle gaa toppturen fra ca midnatt. Saa vi startet i 8-tiden og gikk i ca 2 timer. Guiden vaar hadde et helvetes tempo og det var ca rett opp. Vi foelte oss begge bedre denne dagen, men senere paa kvelden var ikke Adrian helt i topp-slag. Men vi kom oss opp og hvilte. Stod opp, spiste og la oss igjen. Fjellet saa ganske massivt ut fra vaar basecamp og vi visste at vi skulle gaa i bekmoerket. Dagen foer hadde gruppen snudd pga daarlig vaer. Ingen spoek med lynedslag med ishakke i haanden paa 6000 :)
Anyway, vi stod opp midnatt og var klare til avmarsj ca 01:00. Begynte rett oppover og det virker som alle var i knallform for vi var slitene med en gang...! Det snoedde forferdelig og begynte aa lyne i tillegg. Fra 8 sekunder mellom lyn og torden ned til ca 1 sekund paa det korteste saa det moerkt ut en stund da alle guidene ville snu. Heldigvis snudde lynet fort andre veien og vi kunne fortsette. Adrian hadde desverre ikke helt dagen og etter to timer oensket han aa gaa tilbake som forstemann. Imidlertid betydde dette at jeg og guiden ogsaa skulle snu. Jeg foelte meg i knallform faktisk (trolig pga motivasjonen for 6k) og fikk Adrian til aa fortsette litt (mest for min skyld sa han), fordi hvis noen andre skulle snu ogsaa kunne jeg ta hans/hennes plass. Dette skjedde ikke og etter en stund maatte Adrian snu. Ingen energi desverre. Jeg "tilta" litt da jeg ikke kunne delta i noen andre gruppen og sa at jeg faen ikke skulle snu. Det hele endte med at jeg noe dumdristig (unnskyld til de som bryr seg) bestemte meg for aa gaa selv uten sikring. Men altsaa proeve aa foelge andre grupper og se hva de gjorde. Bekmoerkt og med kun hodelykt i blant bre-sprekker saa gjoer jeg nok ikke det igjen, men hva skal man gjoere? Haha, hadde jo lest andre nordmenn paa hytta hadde skrevet historier om fjellet og referert til Amundsen og Nansen etc og da kunne jo ikke jeg vaere vaerre...! Jeg avtalte med guiden at jeg skulle betalte mer og saa skulle han foelge Adrian ned og loepe opp igjen til meg. Dette var paa 5500 ca. Innen han tok meg igjen var jeg paa 6000 og det hadde begynt aa lysne (ca 05:00).
Paa 5900 maate jeg drite faktisk aa kledde av meg nesten alt pga maaten vi hadde toeyet. Det var pissekalt og jeg gjoer helst ikke det igjen. Vi hadde nok ikke leid helt "top noch" utstyr for ejg hadde noe frost-skader i ca 4-5 dager etter turen.
Men tibake til 6000 saa saa jeg guiden min nedenfor og ventet. Det var nemlig et teknisk parti opp de siste 88m som jeg ikke turte faktisk uten tau/guide. Litt rappellering etc. Men til slutt var vi altsaa paa toppen og jeg er stolt av aa ha vaert paa 6088 meter!!!!
søndag 22. november 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)

Micheeeel!!!
SvarSlettHåper ikke mamma'n din leser denne bloggen
;-) Høres noe dumdristig ut å vase rundt på bre i mørket alene. Men gratulerer med å ha nådd toppen!
Klem, Eirin