Borneo og noe Kuala Lumpur

Da jeg dro fra Pattong skulle jeg møte Eirin i Ao Nang som ligger utenfor Krabi. Ao Nang er i seg selv ikke langt fra det litt mer "øde" Tonsai hvor Eirin hadde bodd de siste tre ukene og klatret. I utgangspunktet hadde vi ingen konkrete planer men en idé om å gjøre noe aktivt. Mens Eirin var på Tonsai hadde hun møtt to fantastiske norske mennesker (Jan Petter og Mari) med samme interesser og de hadde kokt opp en plan om å dra til Borneo for å blant annet klatre Sør-Øst Asias høyeste fjell. Jeg fikk tilbudet om å bli med og dagen etter begynte vi da reisen mot Malaysia med en 19-timers buss/minibusstur. Planen var å møte Jan Petter og Mari i Kuala Lumpur og planlegge videre der samt ta oss til Borneo.

Kuala Lumpur:

Det er naturlig og nødvendig for reisende å sove på nattbusser, men det er også "farlig" dersom man ikke vet hvor man er eller hva klokka er! Beskjeden vi fikk var at bussen skulle være fremme i KL klokken 06:00. Klokken 03:30 våknet Eirin og jeg imidlertid av at sjåføren gaulet noe helt forferdelig men vi skjønte ikke hva han sa. Vi hadde stoppet et sted som så ut å være in the middle of nowhere. Eirin sa til meg (som hadde sånn øyemaske på og var mest interessert i å sove mer) at hun trodde kanskje vi var framme. Jeg spurte bare hva klokka var og da hu svarte halv fire på natten så sa jeg nei, det stemmer nok ikke, gå og legg deg! Bussen begynte å kjøre igjen men hadde ikke kommet mange meterne før to stykker bak oss spurte om vi ikke skulle av i KL? Joda det skulle vi jo. Ja da burde agere for nå var bussen på vei mot Singapore! Så rimelig flaks på slutten der fikk vi sjåføren til å stoppe og stod på gata i KL midt på natten. Vi ordnet en taxi og et shabby sted å bo og ventet på de to andre som ankom formiddagen etter.

Det ikke så fryktelig mye som skjedde i KL. Vi spiste en meget god biff men en malbec til. Det ble noe shopping og vi besøkte Petronas Twin Towers som vel er "obligatorisk" som et landemerke for Malaysia og fortsatt verdens høyeste tvillingtårn og skybridge. Men det var til Borneo vi skulle og da billettene var i boks så gledet vi oss alle til noen dager i naturen.

Borneo:

Borneo er verdens 3. største øy bak Grønland og Papa Ny Guinea og er delt mellom Malaysia, Indonesia og Brunei. Borneo er kjent for å ha det høyeste fjellet i Sør-Øst Asia, ville orang utaner og reservater for både orang utaner og utryddelsestruede skilpadder. Disse tingene skulle vi få med oss på en ukes tid. I tillegg er øye kjent for å ha blant verdens beste dykking, noe Jan Petter og Mari skulle sjekke ut senere da de har ca 3 uker på øya.

Vi landet i Kota Kinabalu som er utgangspunktet for fjellturene. Etter å ha spist gikk det sport i å prute og forhandle frem en pris for pakkene. Malaysia er anderledes enn nabolandene hva gjelder turisme og lager ferdige pakker som kostet flesk ofte. Det er tilfeldigvis alltid enten en privat øy, hytte eller et reservat/nasjonalpark som gjør at man ikke kommer utenom å booke via byrå. Smart og helt forsåvidt, men når bare en dagstur koster det dobbelte av en månedslønn der nede av og til så får man en følelse av at det enten er mange ledd i organisasjonen eller at noen tjener godt. Det ble et kraftig hugg på min økonomi på en uke med våre planer samt flybilletter men jeg trøster meg med hyggelige opplevelser og faktumet at jeg fikk se et par ting ikke alle reisende får se.

Jan Petter hadde prutet ned fra 950rm til 750rm for en to-dagers topptur til Mt. Kinabalu (noe som tilsvarer 1500,-) og vi ble plukket opp ca 08:00 dagen etter. Etter to timers kjøring ble vi møtt av en guide som skulle følge oss opp fjellet. Det skulle vise seg at guiden var temmelig kjedelig og ytret kanskje 100 ord på dager. Faktisk hadde han flaks da alle i følget klarte påkjenningene og hadde gått i fjellet før. Andre guider ble observert bærendes på kundenes sekker og til og med holde de i hånden! Men Vi pakket det vi trengte i dagssekker og var på vei. Vi begynte på 1800 moh og skulle til 3300 på første etappe (6km) før mat/hvile og toppstøtet til 4095 skulle påbegynes på natten for å time til soloppgang ca 06:00 ved toppen. Turen oppover til basen var en svært tilrettelagt rute med mye steg som trapper nærest men det var seriøse steg som gjorde at man ble rimelig sliten! 1500 høydemeter på 6km sier vel sitt. Været var noe skyete/tåkete som var flott da det gav et lag mot den varme sola bak.

Eirin, guiden og jeg paa vei oppover. Fremdeles i form her.

Jan og Mari inntar litt lunch

Da vi hadde traakket forbi nok japanere og endelig var paa toppen var vi lettet over at maten paa 3300 var mer enn spiselig og at vi hadde faatt et rom til bare oss 4 hvor vi kunne sove/slappe av foer toppstoetet. Dette var faktisk ogsaa Jan Petters bursdag, ganske spesielt aa feire den paa 4095 meter. Mari hadde faatt tak i en brandy som vi skulle ta en fin klunk av paa toppen men denne ble desverre gjenglemt i hovedsekken.

Noe som var litt spesielt var at jeg hadde slengt med Caroline hjem alle mine varme klaer som ullundertoey, fleece og norroena jakke. Saa jeg hadde ca ingen ting for denne turen og stressa rundt dagen foer for aa faa tak i noe brukenes. Jeg sa at jeg sjelden fryser og kjoepte til slutt en slags bomull/polyester-variant av en troeye samt en poncho i tilfelle regn og en lue. Jeg hadde imidlertid griseflaks at man kunne leie en jakke paa oeverste hytte for bare 20,-. Det viste seg aa vaere helt noedvendig.

Naar vi begynte toppstoetet var vi alle godt kledd med 3 plagg hver ca. Men naar man begynner aa gaa blir man fort varm og til slutt var det vel t-skjorte med aapen jakke, men ting er litt anderledes paa toppen kan man trygt si. Vinden begynte aa ta ganske bra ogsaa. Naar vi ankom toppen var det allerede en 20 mennekser i naerheten som satt aa froeys da de hadde gaatt tidligere enn oss fra hytta eller fortere oppover. Vi hadde forsoekt saa godt vi kunne aa time det til soloppgangen for aa se den og saa begynne nedgangen igjen. En ting fikk alle til aa stirre paa oss da. For det foerste vi alle gjoer paa toppen er aa kle av oss til bar overkropp for aa ta av det innerste laget som er soekkvaatt av svette og bytte til noe toert. Paa denne maaten unngaar man en av de groveste aarsakene til sykdom i ekstra kaldte omstendigheter doed ved hypotermi. Virker som ikke alle skjoente dette og heller lurte paa hva faen vi gjorde... haha, det kan kanskje ha noe med at vi maatte ta et bilde og pose uten klaer da?!

Stripping paa toppen

Men vi fikk paa oss toert og holdt nok varmen bedre enn mange andre. Som en ekstra liten ting saa hadde vi hatt med tepper fra hytta og lagde oss en liten sofa i le av vinden og dekket oss med teppet til sola kom fram. Da kunne vi ta de obligatoriske bildene og bevege oss nedover igjen. I forste omgang ned til hytta for lunch og saa helt ned igjen til 1800.


Vi hadde med oss tepper opp mens vi ventet paa sola

Soloppgang



Toeft aa vaere over skyene


Heia Norge!

Den siste nedgangen fra hytta til 1800 tok over 3 timer og var svaert tung og anstrengede, spesielt for knaerne. Det aa gaa nedover i trapper og paa sten i 6 km med hoeye avsatser tar skikkelig paa. Vi hadde faatt streng beskjed av Jan Petter aa bruke stokk (pinne) for aa taa i mot noe av vekten paa hvert sted og dette hjalp veldig. Endelig nede var alle svaert slitene men veldig forneoyde med aa ha vaert paa toppen :)

Turtle Island og Orang utan senteret:
Da vi vaaknet dagen etter turen var vi saa stoele i leggene/laara at det saa helt komisk ut da vi gikk paa gaten. Folk spurte til og med om vi hadde gaatt fjellet!! Saa vi hvilte hele dagen etter med TV paa hotellet etc etc og planla aa avslutte Borneo med aa besoeke skilpadde og orang utan reservatene.

Skilpadder:
Skilpaddeturen er en tur hvor man skal slappe av mesteparten av dagen paa Skilpaddeoeya og man skal delta paa kvelden paa et program. Programmet gaar ut paa aa laere om skilpaddene, observere naar de kommer til land for aa legge egg, observere hva som skjer med eggene og til slutt slippe ut nyklekte skilpadder i havet.

Da vi kom til oeya (etter mange timers reise og mellomstopp desverre...) saa ble vi innlosjert og fikk ca 5 timer "fri" til aa gjoere hva vi ville. Det ble stranda paa de fleste og vi hadde planer om aa snorkle og sloeve med boeker osv. Snorklingen var helt grei, ikke noe fantastisk, saa noen fisker etc da.


Hva Eirin leita etter i havet var vi alle usikre paa


Slappe av paa stranden foer skilpaddene kommer

Etter videoen paa kvelden satt vi altsaa aa ventet paa skilpaddene. Vi var paa en oey som er rimelig spesiell da skilpadder "lander" her 365 dager i aaret for aa legge egg. Skilpadder legger egg i 6 omganger (2 ukers intervall ca) hvert 4-5 aar. Det blir mye egg da hver skilpadde legger mellom 40-200. Sesongen varierer med sommer som det meste, da kan oeya faa opptil 8000-10000 egg om dagen til naa hvor man kanskje bare har 1-10 skilpadder per kveld. Naar de krabber oppover stranden og begynner aa legge egg saa kommer de i en slags transe. Da har vi lov til aa stille oss rundt og se paa. Foer i tiden kunne turistene vaere med aa holde egg osv men da mange klarte aa miste egg i bakken osv ble dette til slutt forbudt.


Skilpaddeegg i en boette. Ca 90 stk.

Etter eggene er samlet skal de graves ned i jorda og de bruker ca 60 dager paa aa klekke. De blir passet paa og skjermet i inngjerede omraader slik at de ikke skal graves opp og bli spist av raavdyr.

Da dette var over saa skulle "rangerne" slippe ut de skilpaddeeggene som hadde klekt i natt. Det var ca 40 smaa "barn" som skulle ut til havet. De er meget soete de smaa og piler ut mot havet med stor gloed. De vet vel kanskje ikke at kun 1% overlever desverre...


De smaa skal slippes ut til havet

Men dersom de overlever kan de bli mange mange aar. 150 aar er ikke uvanlig for slike groenne skilpadder som vi saa her. Der er ogsaa mange andre slag som kan bli enda eldre enn det. Og dersom de skulle klare det vil de til slutt se slik ut:


Skilpaddeskjellett

Orang utaner:

Vi var paa et sted som tar vare paa orang utaner som ikke klarer seg selv. Det mest vanlige er at de har funnet barn som har blitt forlatt av en eller annen grunn. I reservatet blir de passet paa, faar mat og noedvendig trening i flere aar hvor maalet til slutt er aa slippe de loes igjen ut i jungelen. Vi fant en litt spesiell da:


Hei Mamma!

Ellers lekte de mye og vi obeservete da de fikk mat.



Det var det for Borneo. Ble litt dyrt men det var noen hyggelige opplevelser og jeg ble ogsaa kjent med to nye knallbra mennesker. Det var tid for "departure" og jeg skulle fly til KL og videre til Pukhet for saa aa ta baat ut til Tonsai utenfor Krabi for aa ta et klatrekurs.

Snakkes!